annetteaajohannessen

Nå skal dere høre. Store fabrikkpiper, grå asfaltveier og høyblokker så langt øyet kan se er min nye panoramautsikt. Høyblokkene brer seg utover i landskapet i en rasende fart. Flere nå enn for tre uker siden. Jeg har blitt fanget opp av en voksende by, og jeg blir sperret inne mellom lyskastere og stressa bymennesker. Hvis du bor på bygda, vil du hver dag merke at byen kommer nærmere og nærmere. Du vet aldri når du kan regne med å se murveggene reise seg rundt deg.

Men jeg ville jo bo i byen. Trodde jeg skulle bli glad over å våkne av trafikkkaos om morgenen og gå på jobben med utsikt over de stressa menneskene som løper av gårde med brødskiva i hånda, uknyta sko og med ungen på armen som ser ut til å mistrives.
I matbutikken kjøper jeg minst mulig for å bli fortest mulig ferdig. Det finnes ikke en presentabel matbutikk som innfrir til et hyggelig måltid. Jeg må telle til ti og ta i bruk pusteøvelsene jeg har lært når jeg endelig kommer helskinnet ut av kaoset. Men her skal jeg bo.

Jeg skjønner ikke at folk gidder å bo igjen på landet. (Husk jeg har sagt det, byen kommer å tar dere snart uansett) Det er jo ingenting som skjer. Ikke engang i matbutikken. Man får jo følelsen av å være det siste menneske igjen på jorda. Aldri er det taxikø heller. De har ikke engang fått med seg Toros nye pakke med bløtkakepulver. Klesvasken blir tørket på stativ ute blandt kulukt istedet for i tørketromlen. Og de hullete veiene er uten midtstripe. Det blir for primitivt. Der er ikke rart en stakkar undernært bygdejente søker inn mot tryggheten og siviliasjonen i byen.

På landet er månedens høydepunkt fru Karlsens bingo eller bygdeforeningens basar. Der samles bygdemiljøet til hyggelig samvær. Der er det ingen mikrofon nei, og ikke noe ventilasjonsanlegg, men bygdefolket samles gjerne selv om det er varmt og det bor maur i veggene, for på basar kan man vinne kaffekopper og strikkehansker, så det er klart man stiller opp. I byen derimot, der er ingen snille lenger. Der må gamle fru Karlsen heller sperres inne i et aldershjem for å spise fiskeboller uten saus.

I storbyene er det høyhus, støv, kino og råtten luft. Store kjøpesentre, lyskryss, jobbmuligheter og kebabsjapper. Ja, her er det godt å bo. På landet er det gårder, hager med mygg, skoler som skal legges ned, frisk luft, ungdomshus med cd-spiller og bønder med sjøstøvler. Ja, det er nok godt å bo der og..

Utsikten fra soverommet mitt. Får innsprasjon til pålegg på brødskiva hver dag..

Mitt beste ferietips jeg kan gi dere er å ikke dra på ferie.
Jeg mener charterferie, hvor du omringes med lekne barn som kun snakker svensk og nosk. Disse barna har nettopp blitt gamle nok til å dra på ferie uten mamma og pappa. Det som står i huet på dem er mest mulig alkohol på kortest mulig tid. Helst gå rundt med minst to i promille heletiden slik at de kan drite seg ut og se like idiot ut som de gjorde i russetiden. Det har nemlig blitt ut å være presentabel for medmennesker rundt seg for å så kunne føre en samtale på et normalt toneleie.
For at disse barna vil leke med deg, må du først være så beruset på alkohol at du ikke skjønner selv at det du driver med ligner et sultent dyr i dyrehagen. Men det er det som er poenget, du må ikke stå for det du gjør, og for all del må du aldri bli helt edru. Da får du et slags angstanfall og plutselig står du helt uvitende om hvordan man skal komme i kontakt med et menneske. Det er grusomt for disse barna å måtte huske hvem, hva og hvor. Du må være så uerfaren at du tror tyrkeren bare prøver å være hyggelig med å servere deg en gratis drink eller tilbyr seg å kjøre deg hjem til hotellet. Din favoritthobby må forøvrig være å tørrknulle på dansegulvet og drite fullstendig i personen man forholder seg til hjemme.
Nei, la meg bare få sagt det. Jeg er for gammel til å leke med barna. Og jeg gidder heller ikke å være barnepasser.
..Følte meg som en bortkommen svett idiot heletiden. Da jeg gikk meg vill, satt jeg meg på taket å vurderete å hoppe ned. Siden det er det nordmenn pleier å gjøre i syden, mener jeg.

Ellers må jeg bare få ut litt tanker som jeg har om nordmenn generelt. Altså, hjemme oppfører man seg som et ordentlig menneske. Så drar Ola Nordmann på tur, og da lar den nokså ordentlige personen være igjen hjemme. Hvem er det som går i butikker med kun en svett og våt badebukse. Og hvem er det som går for å spise på en lunchkafè med bare bikinien? Nordmenn! "Ai æm fråm Nårvei, ai vånt tu bai støff". Jeg gråter inni meg.
Og hva med de som er så usikkre på seg selv hjemme i Norge, men når de kommer til et fremmed land (som det bare er nordmenn)  blir så vulgær å plutselig kliner til med slike harry sydenbod smykker. Her vil vi være en av gutta og være litt "gæren". En "haitann" som smykke er jo så sykt macho.
Full og kåt som du er, tror du, Ola Nordmann at du sjarmerer med din berusede "svorsk" til ei like full og kåt svensk jente. "Åhh du är jättefin, altså!" Jada.
Jeg blir så flau atte hjelp, men jeg må bare trekke fram en ting til. Ingenting er mer harry en å rope: " schkål`a, kompis" til alle du ikke kjenner. Og når du i tillegg tilater deg selv i å ta highfive med bartenderen hver gang du ser han som er hele dagen. Og kvelden. Og natta. Ja, du er jo i syden. Full og jævlig heletiden.
Og en ting til: Jeg skjønner ikke hvorfor alt av fornuft skal ligge igjen hjemme når man er i syden. Når du sjekker inn på flyet i Norge, sjekker stilen din like kjapp ut. I to uker går du rundt å ser ut som en krysning mellom en levende ananas og en kokt hummer med en kjekk liten stråhatt montert på toppen.
Og vær så snill, reis på en sydentur om du er trebarnsmor for å oppleve det store med skumparty. Og for all del, reis uten reiseforsikring. Det kan fort bli litt mye blod. Men gøy blir det sikkert..

.. Og det får man ikke altfor mye av i Norge.

Jeg tør å vedde på at hvis jeg skulle leve resten av mitt liv i kun en spesiell årstid, så hadde jeg ikke vært i tvil. Sommern hadde vært mitt valg. Jeg vet ikke om det er noe med at vi lever i åtte iskalde månder, og når endelig sola titter fram og tiner oss opp, så er følelsen så himmelsk deilig at jeg skulle ønske den varmen som treffer kroppen min da aldri tar slutt. Men det er jo det jeg ønsker også. Tror jeg hadde elsket de varme solstrålene om jeg så bodde i et varmt klima hver eneste dag året rundt. Det beste jeg vet er rett og slett følelsen av sommer. Ingenting, og da mener jeg absolutt ingenting er en mer befriende og herlig følelse enn det å våkne av at sola steker deg i fjeset, måkeskrik og bølger som slår inntil brygga. Ikke at jeg er bortkjemt med det her på Lillehammer, men sommerhuset  på sørlandet gjør meg bortkjemt når det gjelder å våkne med et smil. Ingenting er som frokost på brygga.




For en uke siden kom jeg hjem fra Spania, men dere vet det, at når man får litt, vil man ha mer. Derfor har jeg og ei venninne bestilt tur til Alanya allerede nå på fredag. Celebrate the summer saru? For en avhengigskapende hobby jeg har fått. Jeg elsker det sosiale utendørslivet. Sitte på en fortausresturante med lettkledde skandinavere er fantastisk. Alle tilværelsens detaljer skinner liksom i et nytt forførende lys.



Vi har fått et nytt familiemedlem. Han er seks uker og verdens søteste på fire bein.
Si hei til Dennis:




Han er en skikkelig gladhund som vil leke med alle heletiden. Gleder meg til han blir gammel nok til å være med på løpetur :)

Jeg vil våkne hver morgen av at sola stikker meg i fjeset. Jeg vil fortsatt stå tidlig opp hver morgen. Jeg vil ikke bruke dagene på å sove. Jeg vil trene til jeg får den kroppen jg vil ha. Jeg vil våkne i god tid. Jeg vil ikke stresse om morningen. Jeg må ha tid til å spise frokosten min. Jeg vil føle meg bra når jeg går ut døren. Jeg vil være mer sparsom. Jeg vil være flink med penger. Jeg vil ha det ryddig og rent rundt meg hele tiden. Jeg vil være lykkelig og jeg vil vite hva jeg vil. Jeg vil være inspirerende for andre mennesker. Jeg vil bli inspirert. Jeg vil klare meg selv. Jeg vil ikke være avhengig av noen. Jeg vil tilbringe hver dag uten anger. Jeg vil begynne å sette meg selv først. Jeg vil føle meg opplagt. Jeg vil ikke være overfladisk, selv om jeg av og til og litt for ofte er det. Jeg vil tjene masse penger. Jeg vil eie min egen fine leilighet. Jeg vil spise sunt og ikke usunt. Jeg vil spise regelmessig. Jeg vil se velstelt ut med fint hår og rene negler. Jeg vil bli flink  på å planlegge og følge planene. Jeg vil ha det gøy, men jeg vil lære meg at alt kan ikke være like gøy hele tiden. Jeg vil gjøre det jeg vil når jeg vil med hvem jeg vil. Jeg vil oppnå noe. Jeg vil komme videre. Jeg vil ha bedre selvtillit. Jeg vil bli likt for den jeg er. Jeg vil være åpen og fortelle deg ting. Jeg vil få ut alt jeg tenker.  Jeg vil slutte å utsette ting. Jeg vil ha deg ved siden av meg. Jeg vil oppleve mer. Jeg vil finne på ting som lærer meg noe. Jeg vil ikke bruke tid på å ikke gjøre noe fornuftig. Jeg vil kunne mer. Jeg vil være kunnskapsrik. jeg vil ikke bry meg om det som ikke betyr noe. Jeg vil ikke bli misforstått. Jeg vil tenke før jeg snakker. Jeg vil ha et fint liv å gjøre det beste ut av alt. Jeg vil følge med på nyhetene. Jeg vil være et supermenneske og godta meg selv. Jeg vil være en god venn, en god søster, en god datter. Jeg vil ikke tenke for mye. Jeg vil glemme, jeg vil tilgi. Jeg vil ikke gi opp. Jeg vil se, jeg vil høre til, jeg vil si det riktige. Jeg vil forandre det jeg ikke er fornøyd med. Jeg vil ikke være forvirret. Jeg vil ta meg tid til å bry meg om det som betyr noe. Jeg vil bli flinkere. Jeg vil se det som er viktig. Jeg vil tømme hodet mitt. Jeg vil ha mer tid. Jeg vil ha flere timer i døgnet. Jeg vil at du skal si hva du føler. Jeg vil at vi skal være lykkelige sammen. Jeg vil ha orden og føle at jeg har kontroll. Jeg vil ikke ha ting hengende over meg. Jeg vil forstå at ting tar tid og jeg vil være mer tolmodig. Jeg vil ta smarte valg. Jeg vil holde det jeg lover meg selv. Jeg vil ha et talent. Jeg vil ikke bry meg om de som ikke bryr seg om meg. Jeg vil bli en bedre versjon av meg selv.

Alt man vil får man til?

Nå er jeg så sliten som en fulltidsmamma i en femårsperiode. Føler meg som en husmor akkurat som kvinnene i Norge gjorde i sin glansperiode på 50/60 tallet. Jeg har sørget for at vaskemaskinen har suset og gått i hele dag og begge badene samt kjøkkenet er skinnende rent. Ungen har fått i seg middag og kommet seg på dagens fritidsaktivitet. Det som mangler nå er nystekt brød i stekeovnen og nybadet unge pakket inn i pysjamas som venter på å bli bært i seng. Da hadde jeg vært en fullkommen barnepasservikar da! Om en times tid er oppdrag supernanny over. Halleluja da skal beina på bordet!




Fortsatt påske om dere ikke visste det.

I dette øyeblikk sitter jeg å nyter en alkoholholdig drikke og bedøver hjernen betraktelig.
Kjenner nervesystemets funksjon reduseres, men jeg føler en følelse av velbefriende. Av erfaring er ikke denne følelsen til å stole på. Konsentrasjonen og bedømelsesevnen synker. Av og til får jeg upresise bevegelser og den kritiske sansen i meg sløves.
Om noen få strakser drar vi videre til dristige og lystige mennesker. Med mine kjære venner fra Trondheim blir det alltid en gladfest. Så får vi ta det fra der. Resultatet og effekten kommer jeg tilbake til. Herlig vær ute forresten.



Det er en del ting jeg er bra på, og så er det flere ting jeg er dårlig på. Jeg har for eksempel glemt alt jeg lærte på skolen. Nok å huske det ett par timer. Jeg har ikke sjans til å sette sammen byggesettet som følger med kindereggene. Jeg er altfor vimsete, og er i stand til å glemme passet mitt når jeg skal ut å fly. Jeg roter altfor mye i hodet mitt, og jeg mister mobiltelefonen min minst en gang hver dag. Jeg sløser med penger, men det er fordi jeg har muligheten til det. Jeg hater å lese. Et under at jeg i det heletatt har lært meg bokstavene i alfabetet. Rekkefølgen er en annen ting.  Og jeg har ikke sjans til å skjønne meg på bruken av ipone. Derfor holder jeg meg til min sony ericsson type modell fra 2007. Jeg kunne bare fortsette langt ut i evigheten.. Men dere skjønner vel nå at jeg må konsentrere meg med det jeg er god til hvis livet mitt skal gå rundt.
Jeg er flink til å rydde opp etter meg. Det er faktisk helt nødvendig. Jeg er overraskende god på ballspill. Jeg er flink på å være med folk. Jeg er god på å kjøre bil. Jeg er helt rå på rundkjøringer. Der er det mange som slurver altså! Men jeg innrømmer at jeg er såpass lat at jeg setter inn støtet der jeg allerede er ganske god, i stedet for å gjøre en innsats på områder der jeg er svak. Og istedenfor å love meg selv ting det bare blir ydmykelser av, som å lære meg et nytt språk, bli mer kunnskapsrik, og å spise mer bønner og linser, så skal jeg ha ett eneste løfte. Det er å lete etter ting som gir maks uttelling med minimal innsats.

Jeg kan lage en pizza med crème fraïche og bacon som er så enkelt atte hjælp. Jeg kan til og med servere den til hvem som helst, og de vil akke og okke seg over hvor godt det er. Altså: Minimal innsats, maks uttelling. Så nå skal jeg lete etter flere ting som gir meg følelse av mestring og kontroll. Må jo si det er bedre enn følelsen av kaos og utilstrekkelighet, som så ofte sniker seg inn mens man løper rundt å prøver å imponere folk. Det er jo utfordring nok å prøve å være god i jobben sin, og være omsorgsperson over menneskene man er glade i. Det som er igjen da vil jeg ikke bruke på å lage håndlaget påskepynt, men på folk jeg liker, kos og ting jeg liker. Jeg innser at prosjektet er ganske egoistisk altså, men jeg tenker at hvis man kan kvitte seg med en del unødige bekymringer for egen utilstrekkelighet, kommer overskuddet som gjør at man melder seg frivillig til å passe nabo- trillingene i en alder av tre år eller å være med lillesøster på dugnad for inntekt til klassekassa i håp om en klassetur til Hunderfossen som består av å selge vaffel på kiwi på en lørdag. Og da er minimal innsats/ maks uttellings- løftet plutselig ikke bare egoistisk likevel.

Det var dagens tanke. God morgen, dere. Nå skal jeg gjøre en innsats med å føle mestring av å selge klær. Tjohei



I dag har verdens beste og fineste gutt bursdag. En gutt som betyr mer enn noe annet for meg. En gutt med verdens herligste latter, peneste øynene, slaskete smil og egentlig generelt bedre enn de fleste. Bare synd jeg ikke får gitt han bursdagsgave i dag.

Kjære lillebror. Gratulerer med dagen.
20 år hadde du blitt i dag om du fortsatt var her med oss. Dagen skulle blitt feiret med champagne, sus og dus. Hadde du vært deg selv lik, hadde du breia deg ut på brenneriet og kjøpt champagne til sekstusen kroner for å vise hvem som var sjefen i kveld. Du hadde spandert på alle de søte jentene i baren og tatt high five med gutta dine. Jeg hadde kommet med pekefingeren å sagt du sløser penger, men du hadde gjort meg blid igjen med engang siden jeg også sikkert hadde fått et glass. Det hadde blitt allsang for full hals. Ikke hurra for deg, men jenter som kommer og jenter som går. Til og med med bløte konsonanter til ære for deg. Det er din sang. Din sang siden barnehagen. Din sjarmør.

Dagen i dag er din, og jeg håper du og bestefar feirer dagen som den gledesdagen det forhåpentligvis fremdeles er for deg. Men for oss er savnet av deg svært smertefullt i dag.

Vet du hadde ledd av meg, men jeg liker latteren din, så jeg har et dikt til deg

For mig er du inte død
Du finns alltid. Du stikker innom
Jag har din røst. Den finns alltid
Och den kan jag höra när jag vil
Jag ser fremdeles ditt ansikte. Din kropp
Du finns alltid. Och allt som finns kvar av dig kan jag se
Du stikker innom av og til, och da er vi tilsammans

Joakim, du finns alltid. Og det vil du for alltid gjøre. Jeg er så stolt av deg. Håper du er litt stolt av den håpløse søstra di og. Takk for alt du har lært meg, og takk for all latter, morro og minner du lot oss få













Jeg savner deg så inderlig mye

Elsker deg himmelhøyt ♥



Vårfest hos Bik Bok! Torsdag 7. april er det 50% avslag på alle varer i alle butikker. Tilbudet gjelder varer til ordinær pris. Benytt anledningen til å skaffe deg herlige nyheter for vårgarderoben til halv pris. Hjertelig velkommen!

Gleder meg til å jobbe i morgen! Tross 39 i feber. Jaa

 ♥Bik Bok

Er det tirsdag, eller er det onsdag i dag? Skjønner meg ikke på ukedager lenger.

Jeg sover, våkner, fryser, kler på meg, sover, våkner, svetter, kler av meg, sover, våkner..
Trenger ikke google engang for å bekrefte at jeg ligger for døden. Men likevel betalte jeg 285 norske kroner for å ta nødvendige prøver/tester for å utelukke/ bekrefte hva som feiler denne skrøpelige skrotten om dan. Fikk bekreftet at jeg hadde høy feber og trenger pivmecillinamhydroklorid, også kalt antibiotika om du vil. Gratulere.

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen


For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig


For å forstå verdien av EN UKE, spør redaktøren av en ukesavis


For å forstå verdien av EN TIME, spør de nyforelskede som venter på å møtes


For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til toget


For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat unngikk en ulykke på motorveien


For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en OL- konkurranse

Dårlig kvalitet på bilde. Den er ikke utydelig i virkeligheten.

Tatoveringen er veldig enkel. Kanskje så enkel at jeg vurderer å gjøre noe mer ut av den. Men jeg liker den. Det er en minnetatovering for broren min. De som kjente han vet hvor mye han brant for forsvaret og falmskjermjegern. Derfor valgte jeg denne. RAM er kjerneverdien til forsvaret som står for respekt, ansvar og mot. 95 er nummeret han hadde da han var i forsvaret. J.A.J er navnet hans.
Det som gjør denne tatoveringen enda mer spesiell for meg, er at det er håndskiften til min kjære bror. Før jeg tatoverte meg, fant jeg fram en bok han hadde skrevet i, fant bokstavene jeg skulle bruke og ba tatovøren om å risse bokstavene for å så tatovere de på meg.

<3

Hva er likheten mellom jenter fra i Midtøsten og fjortisblondiner her i Norge? Du kan ikke se forskjellen på dem!
Ha ha, jeg elsker den vitsen. Men det er rein fakta. Hvordan skal vi kunne se hvem som er bak fire centimeter tykt lag med brunkrem med alt for mørk nyanse? Herregud, da jeg var seksten år og prøvde å være pen, så jeg ut som en fjortisblondine fra Norge. Bevis:

Rolig, dette er seks år siden og det var obligatorisk å se sånn ut!

Jeg skylder på at jeg var preget av den kroppslige og følelsesmessige overgangen i puberteten.
Det svir spor av irritasjon inni meg at jeg kunne gå rundt å se sånn ut, og samtidig tro at jeg var kjempe fin. Helt ærlig, har jeg aldri hatt bedre selvtillitt enn på den tiden. Jo flere lag med brunkrem, jo bedre var det. Og nyansen var ikke et skjeldent syn. Første gang jeg nappet øyenbrynene så det ut som jeg hadde lekt med pappa sin gressklipper. Jeg så hvertfall ikke ut som en fjortisemo som ikke har opplevd sola og resten av den siviliserte verden, da.
I et halv års tid vil jeg påstå at jeg var en ekte fjortis. Jeg var godt velutstyrt med følelser. Selv om jeg var irritert, provosert, sliten, lei, deprimert, glad eller hyper så skulle det gå utover alle på alle mulige måter. Hvis et forhold varte mer enn en helg, var det "ment to be"
"Elsker deg, penaaah mi<3 Du er bezt azzåh<3 Aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg lizzåm<3 Friends for evaaah<3" Årsaken til denne oppførselen har jeg ikke svaret på desverre. Håper forskere jobber hardt med å finne grunnen til en slik oppførsel blandt unge jenter slik at vi blir kvitt denne plagen fortest mulig.

Men hallo, jeg var en uskyldig liten fjortis med alt for mye lipglos bare. Fjortisene nå til dags syns blandt annet at sex er GØY. De hiver seg på som norske menn i Thailand. Hiv og aids har i dag blitt like vanlig som infulensa blandt fjortiser. Har du ikke debutrert seksuelt innen du er tretten, er du unormal og skadet tvers i gjennom. Og har du debutert seksuelt er du en hore. Jeg blir forvirra. Hvilken tittel høres best ut: En skadet jomfru eller en løs tøs?

Kjenner du deg igjen av noen av symptomene? Diagnosen er fjortis. Frykt ikke. Dette varer kun noen år. Dette er en tid man forhåpentligvis kan le av i ettertid. Med mindre fjortistiden har medført graviditet som har medført til barn. Eller aids/hiv. Har du en fjortis i huset, så ikke glem at kua har vært kalv. Og for all del, det går over!
Dette bildet er to år senere, og jeg hadde blitt myndig. Begynte å se presentabel ut samtidig som personligheten og atferden ble mer veslevoksen.

Se så heldig jeg er

Jeg fikk nemlig valentinskort av denne fine jenta <3

Ikke uten grunn jeg kaller henne for bestevenn. Det skjønner dere vel.
Jeg er så glad i henne. Virkelig

Ja, dette har dere ventet lenge på for å få vite tenker jeg.
Til meg selv unner jeg meg havregrøt, syv minutters kokt egg og en yoghurt til frokost. Er jeg riktig sulten kliner jeg til med en skrive makrel i tomat. Har jeg overnattingsgjester som jeg gjerne vil se igjen, dropper jeg skiven med makrell. Til deg tilbyr jeg det huset har å by på. Det kan være så mangt. Til lunch blir det som regel happy meal fra Mcarn om jeg jobber på Strandtorget den dagen. Og det blir rimelig ofte. Ellers småspiser jeg heile dan lang.
Ofte går det i perioder hva jeg er hektet på. I høst var det grønn iste. Ikke rød, men grønn og gul god morgen yoghurt. Spiste det sånn cirka tre ganger om dagen.

Men flaks at jeg er glad i frukt også. Jeg blander ofte en fruktskål til meg selv. Er jeg heldig blir det en kule eller to vaniljeis eller yoghurt blandet med. Jeg har bilde av det også, men det ser ut som noe annet rart, så droppet det.
Middag? Kjøtt. Jeg hadde aldri klart meg som vegeterianer. Latterlig at folk er det. Kjøtt og poteter er favoritt. Jeg liker å lage mat fordi jeg er oppvokst med ordentlig og hjemmelaget mat. Bestemor er superkokk og mamma ikke langt ifra. Så jeg er bortkjemt. Jeg kunne aldri levd med kostholdet til en typisk fattig hybelboer med makaroni og toast til middag annen hver dag med ketchup på stipenddagen.Til og med den lille tiden jeg bodde på hybel laget jeg meg ordentlig middagsmat hver dag. Ja dere skjønner poenget.. Jeg er glad i mat! For et kjett tema å skrive om.

I wish it didn`t hurt. I wish I didn`t care
I wish I was happy. I wish I was pretty
I wish I could sleep at night. I wish I enjoyed my life.
I wish you were here. I wish I could turn back time
I wish I still had you here
I wish I was different
I wish I lived somwhere else. I wish I could fly
I wish I didn`t exist..

Det er ikke meningen dere skal bli kjent med meg, men jeg har en liste å følge.

Jeg har aldri støttet et Sierra Leone prosjekt av prinsippfulle grunner. Kan godt ta den diskusjonen en annen dag. Trener for å legge på meg. Gjør jeg ikke det, ser det ut som jeg har anoreksi på ordentlig. Jeg hadde litt ekstra oppfølging på barneskolen fordi jeg ikke konsentrerte meg så bra. Det var viktigere for meg å leke apekatt. Jeg er så usikker på framtida at det skremmer vettet av meg selv. Så derfor hater jeg når folk spør hva jeg skal bli og blablabla. ER JEG IKKE NOE ALLEREDE KANSKJE. Jeg var så dårlig på å spille blokkfløyte på barneskolen at læreren sa jeg bare kunne late som jeg spilte. Jeg er så mørkredd at det hender jeg må sove med en liten lampe på den dag i dag. Jeg syns Orlando Bloom og Brad Pitt er ekstremt oppskrytt. Jeg spiser havregrøt med valnøtter til frokost hver dag. Og er avhengig av juice, egg og yoghurt. Jeg har krøller i håret etter jeg har dusja om jeg ikke gidder å ordne det. Jeg elsker å lage kaker og mat. Hadde husmor vært et betalt yrke hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg får alltid dårlig tid når jeg har altfor god tid. Jeg er tørst.

Jeg har endel venner og mange bekjente. Alle vennene mine er forskjellige og jeg liker hver og en av de. Men jeg har en bestevenn. En venn med store bokstaver for meg er en person jeg kan stole på, regne med, være meg selv med og være uenig med, men likevel være veldig glad i. Hvis dere tror dere har verdens beste venn, så tar dere feil. Jeg har nemlig den beste av dem alle.
Jeg har kjent henne i 5-6 år. Hun er finest, og vi har opplevd mye sammen. Vi hadde første ferietur uten foreldre sammen. I en alder av 18 år dro vi to uker til Sunny Beach. Flere turer har det blitt og flere skal det bli. Minner for livet.

Paradise 2010

Før jeg traff henne hadde jeg ikke helt funnet meg sjæl. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg mest sansynlig sett ut som en grå mus enda. Jeg begynte å farge håret, kle meg i andre klær en treningsklær, sminke meg og generelt være mer bevisst på hvordan jeg tar meg ut. Takk frøken.
Det henne er best på er å være målbevisst. Herregud for et arbeidsjern. Jeg beundrer henne. Hun er så sterk og flink og kan oppnå hva hun vil. Hun studerer for å bli tannpleier og er superflink på skolen. Hun er den jeg danser med på byen, shoter shots med for å så danse resten av natta med. Det er ingen som lager bedre kanelboller og blåbærpai bedre enn henne. Hun burde åpne et lite bakeri. Jeg hadde vært stamkunde.

Jeg fikk for noen månder siden bekreftet hvem som var mine ekte venner da det værste som kunne skje meg skjedde. Da var det godt å ha en bestevenn jeg kunne regne med. Hun kom på døra uten at jeg ba om det, sov hos meg i flere dager, tørket tårer, gråt med meg, holdt rundt meg, handlet mat og var tilstedet. Det trengs sterkt mot å "tørre" å komme til en familie som er i bunnløs sorg.
I tillegg fikk jeg fineste hjertesmykke av henne for at jeg skulle minnes på at hun alltid er her for meg. Fineste jente. Jeg får klump i halsen og tårer i øynene når jeg tenker på hva hun betyr for meg. Jeg er så glad i deg.

- Noen stakkarslige, uansett alder står rett opp og ned med henda i jakkelomma og ser ned i bakken, men sjekker med kjappe blikk at ingen ser på de. Tenk så vondt å alltid ville være fraværende når man må være tilstede

- Store, jeg mener virkelig store mennesker som sitter å koser seg med burger og cola og aner fred og ingen fare om at det er helseskadelig

- Barn som ikke får omsorg, kjærlighet og oppmerksomhet fra foreldrene sine. Barn som aldri blir fortalt hvor glad noen er i de og foreldre uten et snev av barnepsykologi. Barn som aldri får skryt eller ros, bare blir kjeftet på eller oversett

- Eldre mennesker som lever i ensomheten hver eneste dag. Tenk deg å våkne alene, spise alene, ingen som ringer eller besøker deg og legge seg alene hver kveld, hver dag. Tenk å prøve å få all tid til å gå fortere ved å bare se ut av vindu

- Et barn uten venner på skolen. Tenk å høre andre ler, leke og snakke sammen uten at du blir involert

-

 - Unge voksne mennesker som har et liv uten økonomi og et fast hjem. Tenk deg å ikke vite hvor man skal sove eller må pante flasker for å få råd til brød

Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg kan vel egentlig ikke la være. Husker dere den gode kvalitets musikken på 90- tallet? Ulike former for techno og dance slo brutalt gjennom våre unge hjerter. Vi hadde også spice girls. Jeg var så fan at jeg brukte alle ukepengene mine på spice girls bilder og alt annet man kunne få kjøpt i spice girls effekter. Jeg var Victoria Beckham på alle danseforestillingene jeg hadde for nabolaget i linneaveien hvor jeg bodde.

Tror faktisk jeg kjøpte min første stringtruse på slutten av nittitallet. Flaueste jeg har gjort og husker det som det var i går. Med miss sixty jeans, bar mage, buffalosko, og fargerike striper i håret som jeg fikk av en sprayboks på lekebutikken trodde jeg at jeg så veldig fin ut. De buffaloskoene tok jeg nesten ikke av meg om jeg skulle dusje engang. Jeg husker den leken vi jenter lekte, tror den het "hoppe egg". Det gikk ut på å kaste en tennisball i veggen, så skulle man hoppe over den før den spratt i bakken. Kunne ikke ha vært mye regler i den leken. Uansett, buffalosko og den leken var ikke en bra kombinasjon husker jeg. Ikke strikkhopp heller. Husker dere det, hoppe strikk? Det var det beste vi visste om. Vi hadde gule, orange og grønne strikk som vi hoppet over hele dagen. Jeg var faktisk ganske god når jeg tenker meg om.

Og hva var en lørdag morgen uten Bowler og kykkelikokos. Uten tvil det beste programet jeg så på som barn. Jeg prøvde å ringe inn hver gang for å gjette lyden i dunken. 81549300 sitter som klistra.
POG! Herregud jeg glemte nesten pog. Det var jo selve nittitallet. Lurer på hvor mange pog jeg hadde. Var det ikke sånn at man kunne tape og vinne pog i den leken man lekte med pog? Åh, jeg savner pog. Og bugg tyggis. Er det noen som vil spille pog og spise bugg tyggis med meg?

Hva husker dere av nittitallet?

Våknet i dag tidlig å skjønte  fort det måtte raske tiltak til for at jeg skulle gidde å stå opp. Sendte derfor god- morgen melding til hele telefonlisten min for å få noe hyggelig tilbake. Men det er tydeligvis ikke et eneste huggu som bryr seg om meg. Så takk skal dere ha. Dere ga meg en ekstra ufordring på morgenkvisten. Skjønner ikke hvorfor jeg er venn med dere engang. Men om noen skulle bry seg med å bekymre seg for meg, så kan jeg berolige med å si at jeg ha det bra i dag. Jeg har min egen fantasi og ikke avhengig av at noen underholder meg. Etter en lengre dialog med meg selv, (monolog for de fleste med enetale) fant jeg ut at det er nok av oppvaske å vaske opp for eksempel. Klær som skal ryddes og brettes. Fant ut at det var på tide å vaske klær når alternativet var å gå naken. Jeg har skiftet på sengen og gjort rommet mitt imøtekommende om noen gidder å besøke meg snart (!!!) Skal nok klare å fikse noe å tygga på om det er det som må til for å slippe å sitte alene hver dag. Jeg latet som det fantes noen som syns synd på meg som laget favoritt- retten min til meg.

Like stor nedtur hver gang når det er jeg som må si både værsågod og takk.
Men jeg klarer å lage egne gleder og jeg hvis du ikke trodde det. Dro på Elixia for å bli sterkere. Snudde nesten i døra da jeg fant ut at jeg hadde glemt skapnøkkelen. Folk stjeler visst værre en folk og røvere i Kardemommeby der nede. Selvtilliten døde etter å finne ut hvor svak man er etter en uke treningsfri. Gleden kom da jeg endelig har lagt på meg 1,9 kilo. Nesten to kilo det. Men du er sikkert en av de som ikke skjønner den gleden.
Greit, jeg innrømmer det. Jeg har så lite å gjør at jeg faktisk skriver ned hvor lite jeg har gjort i dag. Men flaks at jeg slipper å se Norge- Frankrike. Vet ikke om det er håndball det skal forestille engang. Makan.

Å tenke at hvis dette var min siste dag, er en helt absurd tanke å tenke. Hvis man er så syk at man ikke vil overleve, vet man gjerne det før det er kun en dag igjen. Hvis jeg får en isklump i hode som faller ned fra et åtte meters høyt tak når jeg skal ut å gå etterpå, vil jeg ikke rekke å tenke på hva jeg vil gjøre før jeg kan kalle det min siste dag. Så derfor er det viktig å leve hver dag. Du bestemmer din egen hverdag. Det er opp til deg hvordan du vil ha livet ditt. Ingen andre enn deg selv har ansvar for at du kan kalle deg lykkelig, ulykkelig eller likegyldig. Man har ingen garantier her i livet. På en time, eller ett par minutter kan livet være helt anderledes enn det var for et øyeblikk siden. Jeg kan bli knivstukket neste gang jeg skal til Oslo. Jeg kan være offer i et terrorangrep på tebanen i Madrid neste år, og jeg kan dø i bilulykke i morgen.
Hvis jeg visste at min siste dag var i dag ville jeg fått panikk. Men jeg ville ha gjort morsomme ting med favoritt menneskene mine. Jeg ville vært på tivoli og kjørt alt som er å kjøres. Jeg ville spist masse softis med jordbærstrø. Jeg ville skrevet brev til mine aller nærmeste om hvor glad jeg er i dem. Jeg ville hatt alenetid med de jeg har noe usagt med. Jeg ville klemt søsteren min hele dagen og gitt henne alt jeg kunne gitt henne.
I den store verden er jeg ubetydelig. Men når et menneskeliv går tapt for de nærmeste, har det alt å si for resten av deres liv. Akkurat nå, nå og nå er det noen som dør et sted i den store verden. Det er grusomt å tenke på. Jeg vil gjøre masse med livet mitt før det er min tur. Jeg vil og skal utrette noe som gjør meg og de nærmeste rundt meg lykkelig. På min siste dag vil jeg ha masse latter, gode øyeblikk og gi- og bli gitt masse kjærlighet til som de som var igjen kunne leve på. Jeg ville håpet at jeg fikk en fin begravelse med fine folk som pyntet seg for meg. Jeg ville ikke hatt en sort og trist avskjed. Men jeg lever i håpet og har troa på at jeg kan leve hver dag i veldig lang tid framover.

Massevis med biler, slitne arbeidsfolk og stillestående køer. Data og teknologi som streiker og den ovale, utvidede eller langhelg om du vil blir utsatt på ubestemt tid.Kollektiv transport med latterlig lav frekvens, stengt overalt, fri fra undervisning i skolen og helgejobb for studenter som er mer slitne enn skolen selv. Døende underholdnings arranementer, høyere promille en besøkstallet i baren. Uteliv og underliv. Tvangstur på fjellet fordi mamma sier det. Formell festdag på laurdag med lørdagsgodt som den einaste dagen i veka som ikkje er kalla opp etter nokon gud eller himmellekam. Søskenkjærleik i sofaen eller ta deg et bad og kall det sabbat om du vil. Hælj ere.

Jeg visste hvem jeg skulle gifte meg med da jeg gikk i barnehagen. Forelskelsen falt ikke bort da vi begynte på barneskolen heller. Selv om han vekslet annen hver dag mellom meg og bestevenninnen min, så var det jeg som skulle få han til slutt. De andre jentene i klassen var sure og sjalue på meg og venninnen min siden vi var kjæreste med den fineste gutten alle ville ha. Det var så voldsom forelskelse en periode at lærerene ringte foreldrene våre og sa de måtte forklare til oss at det også fantes andre søte gutter. For noe tull. Jeg gjorde alt for å få hans oppmerksomhet. Jeg brukte metoder som å late som jeg ikke skjønte matematikkoppgavene, slik at han kunne hjelpe meg. Heldigvis for meg hentet jeg litt poeng med å være sportsinteressert. Det var det ikke mange jenter på min alder som var. Jeg utnyttet mine kunnskaper om særlig fotball for å imponere gutten. På diskoteket som var på skolen onsdagskveldene, var det store målet å selvfølgelig få holdt han i hånda. Men siden vi var to om å dele han, så holdt vi sammen vi tre. Vi danset mens vi alle tre holdt hender i en sirkel. Når klokken var åtte og siste dans på diskoteket var over, kunne jeg dra hjem å sove på en rosa sky resten av natten. Jeg husker engang i femte klasse hvor jeg var utsatt for en akeulykke, og ble lagt inn på sykehus. Selvfølgelig kom min kommende mann på sykebesøk. Jeg var ni- ti år, og jeg husker at han sa hvor søt jeg var med alle kuttene jeg hadde fått i ansiktet. Vi snakker ekte kjærlighet når han sier at du er søt når du egentlig er stygg. Det store vendepunktet skjedde da jeg måtte flytte og bytte skole. Jeg fikk ikke lenger holdt han i hånda på onsdager. Men jeg strakk meg så langt at jeg tørte å skrive en lapp hvor det stod hvor søt han var før jeg dro.
I dag, tolv år senere, vet jeg ikke hvor han bor, eller hvordan han ser ut. Men det holder  vel med søte barndomsminner.

Jeg tør å påstå at jeg er en någenlunde ålreit tjueto åring. Jeg er ikke slem mot andre. jeg liker å smile, og jeg liker at andre smiler. Jeg er et tenkemenneske og et drømmemenneske. Ikke drømmemenneske som at jeg er selve definisjonen på hvordan et menneske skal være, men jeg er en drømmende person. Aller helst vil jeg ha bare fine mennesker her på jorden. Snille mennesker som ikke er slemme med hverandre. For meg hadde det vært perfekt om vi alle bare kunne ha levd som de gjør i Kardemommeby. Det er ikke sikkert alle drømmene mine er like realistiske, men jeg liker å tøye grenser og teste meg selv for å bli overrasket. Liker overraskelser. Jeg er helt avhengig av frokost, og jeg kan ikke sove for lenge om morningen. Da blir jeg svimmel også får jeg bare en halv dag i bytte. Seks timer med søvn holder for meg.
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal studere. jeg er som vinglepetter og vil mye forskjellig. Jeg kunne godt vært jordmor. Ingenting er mer vakkert enn en nybakt familie. Jeg elsket å gå to år med salg, markedsføring og økonomi så markedshøyskolen hadde absolutt fristet. Jeg vil også bli hudpleier og dietiker. Journalist og politi. Eller en jobb i militæret. En dag skal jeg flytte inn i drømmehuset med drømmemannen og drømmebarna. Huset skal være passe stort med loftleilighet.Et lyst hus nede på sørlandet med egen strandlinje og båt. Fin hage og perfeket beliggenhet.
Jeg er spontan, energisk og utolmodig. Jeg blir bare sjenert når jeg på planlagte tidspunkt må gi av meg selv. Som i jobbintervju og møte med kjekke gutter. Og jeg blir sinna når jeg må stå i kø. Det er det absolutt værste som rammer meg i hverdagen. Jeg angrer på at jeg ga bort nintendomaskinen min. Egentlig vil jeg sitte å spille supermario hele dagen med lillebror. Eller leke krig. 
Ellers er jeg ekstremt effektiv når jeg har rabla ned dette på to- tre minutter samtidig som jeg er på jobb.

Siden lister er kjempe gøy og samme hvor mye jeg blåser,puster og ånder inn åndedrag, så har jeg så lite inspirasjon om dagen at det ikke er verdt å nevne noe som helst. Velger derfor å gjøre som alle de svenske bloggerne, å lage en liste over hva jeg skal skrive om de kommende dager. Begynner straks!

Dag 01 ? Presentere megselv
Dag 02 ? Min første kjærlighet
Dag 03 ? Bloggere
Dag 04 ? Hva slags mat tilbyr jeg?
Dag 05 ? saker du ikke vet om meg
Dag 06 ? Om det var min siste dag
Dag 07 ? Det tristeste jeg vet om
Dag 08 ? Dette gjør meg glad
Dag 09 ? Min tro eller livsfilosofi
Dag 10 ? Mine favorittsaker
Dag 11 ? Barndomsminne
Dag 12 ? Venner
Dag 13 ? En vanlig dag hjemme hos meg
Dag 14 ? Det her er mitt favorittband
Dag 15 ? Mine drømmer
Dag 16 ? Første kysset
Dag 17 ? Mine søsken
Dag 18 ? Ett pinlig øyeblikk
Dag 19 ? Dette angrer jeg
Dag 20 ? Mine forbilder
Dag 21 ? Mine dårlige sider
Dag 22 ? Det her blir jeg opprørt av
Dag 23 ? Mitt hjem
Dag 24 ? Det her får meg til å gråte
Dag 25 ? Det her er jeg bra på
Dag 26 ? Mine redsler
Dag 27 ? Min favorittplass
Dag 28 ? Ting jeg savner
Dag 29 ? Det her skal jeg bli når jeg blir stor
Dag 30 ? 10 dødssynder

Jeg har et spørsmål. Er det egentlig noen som vet hva julen er? Finnes det noen som tenker på det julen faktisk dreier seg om bortsett fra alle hyperkristne fanatikere som strikker raggsokker til julepresanger hele året, så når julen kommer har de tid til å bare tenke på det som de mener julen er- Gud og Jesus. Og det er de jo sykelig opptatt av resten av året også, så for dem er det egentlig ingen forskjell, bortsett fra at de prøver enda mer intenst å skyve litt budskap over på sine uskyldige medmennesker. At jul er navnet på den opprinnelige, hedenske feiringa av midtvinterdagen i Norden, senere også av den kristne høytid og festen til minne om Jesu Kristi fødsel er det vel ingen igjen av som kunne tenkt seg å bry seg med.

Det er dette med julepynt som plager meg. Det ser jo ut til at det ikke er noen som bryr seg om at det skal se fint ut. Jeg blir stresset av røde nisser som blinker i mørket, norske flagg som blir hengt på juletreet og de røde julegardinene som kommer ned fra loftet. Alt blir bare en grotesk saus av forferdelige fargekombinasjoner, glitter og furutrær.

Jeg klarer ikke helt å få alle juleeffektene i dette landet til å harmonere med den kristne tro, som tross alt er statsreligionen. Vi prøver så hardt vi kan å være kristne med å gå i kirka for å få tilgivelse for våre synder. Sitter å glor i kirkeveggen under gudstjenesten, men så fort presten har sagt amen, er det førstemann ut. Men når julen kommer er det bare nisser å se. Ikke en eneste engel engang. Det er bare glitter og flagg så langt øyet gidder å se.

Julen kan vi dele inn i to grupper; den kristne med Gud, Jesus og juleevangeliet, eller et midtvintersblot med tilhørende fjøsnisser. Her i Norge har man blandet disse to gruppene i en litt spesiell saus og spedd med nasjonalistisk patriotisme fra krigen sine dager, i form av flagg på juletreet.
Før i tida fikk jeg julestemning av å åpne pakkekalendere og fyr på peisen. Når jeg kjente lukten av nellik, fløte og kanel, følte jeg meg som en nisseunge som skulle få grøt. Nå vet jeg nesten ikke at det er desember engang. Hvilken dag er det i dag?

Og det jeg hater aller mest med julen er alle ungene som tror de kan få hva som helst i hele verden bare fordi det er en slags høytid med røde gardiner. Trassalderungene er værst. De kan begynne å sloss med hverandre i lekebutikken fordi de har bestemt seg for at akkurat den leken skal de ha, og det da med engang. De gir hverandre kloremerker, blåveis og store kuler på kneet. En dag skal jeg fortelle en slik unge om livets harde realiteter, om nordmenns innbyrdes maktkamp i julen.
Jeg glemte nesten alle de som på død OG liv skal se "Grevinnen og hovmesteren" på NRK. Det er i slike stunder jeg begynner å tenke på hvem som tjener mest på julen. Det første som slår meg er Freia, Nidar og landets Tv- stasjoner. Det er hvertfal ikke mye som tyder på en julefeiring til ære for Jesus sin fødsel.

Personlig skal jeg dra krakken bortåt glaset og puste ut. Glemme blinkende lys mens jeg forsøker å holde en viss indre ro. Det er ikke lett, men jeg skal ikke la meg forstyrres.

Hei. Jeg er ikke et storforlangende menneske, men jeg har alikevel noen ønsker.
Kan noen gi meg et deilig reisemål med uendelig mengde sol og sjø. Minst tyve grader i badetemperatur og trettiseks grader i skyggen. En mørkeblå krystallklar himmel uten en sky med en behagelig svak vind. En tålmodig blid mann som smører meg inn. Lange netter med naken solbrun kropp. Hvit strand så langt øyet kan se. En altfor varm sand som nesten brenner opp tærne mine. Sandvolley på stranden som ligner en folkefest. Måkeskrik, bølgesus og sommerfugler i magen. En bikini som sitter perfekt, en med fin farge uten stropper. Opplevelse for livet- tur under vann og hilse på de fine fiskene med fine farger. Oppdagelsesferd i svære grotter. Et surfebrett og høye bølger. Vannscootertur i uforsvarlig beruset tilstand. Fine og kalde paraplydrinker med to sugerør i hvert glass. Free drinks and special cocktails for special ladies. Yes, thank you. Dype, innsiktsfulle tanker som gjør at jeg ser livet og verden i nytt perspektiv og som gjør at jeg vokser som menneske. Et stykk hengekøye i solnedgang hvor det er plass til to mennesker som er glad i hverandre, sene kvelder og lange samtaler. Kan noen gi meg varme? 

Glede er en individuell følelse. Det som føles som glede for meg, føles ikke nødvendigvis som glede for deg. Akkurat som den ene halvdelen av verden ikke forstår den andres glede. Men når vi først føler følelsen av glede, er det en følelse som setter deg i en tilstand av lykke. Størrelsen på gledefølelsen kommer an på og er avhengig av andre ting. Om jeg hadde vunnet tyve millioner i lotto for syv uker siden, hadde jeg ikke smilt engang. Men av og til har jeg nå forsiktig begynt å føle på følelsen av glede igjen. I dag er små gleder for deg store gleder for meg.  Størrelsen på gledesfølelsen er anhengig av mine dags følelser. Et stabilt følelsesliv er vanskelig å ha. Før betydde en tekstmelding som "hei, hvordan har du det?" veldig vanlig og litt likegyldig. Nå betyr den glede. Glede er at noen bryr seg om deg. Men det er jo klart, har man et negativt livssyn, føler man seg ikke like glad som et menneske med positivt livssyn. Noen klarer å ha et stabilt følelsesliv, andre har et mer intensivt følelsesliv. I dag føler jeg meg midt i mellom. Gleden nå om dagen er at jeg har immaterielle mål. Jeg setter meg mål som jeg mestrer og utvikler meg som person. Jeg kunne hatt materialistiske mål og prøvd å lage en tidsmaskin. Da ville jeg ha sørget for at fortiden hadde vært anderledes. Men da blir virkelighetens gleder forsvunnet, for det er desverre et uoppnålig mål å klare.
Å få jobben jeg ville ha, er stor lykke. Lykke er en dyp glede. Glede er å glede seg til jobb. Glede andre og glede seg selv. Jeg følte glede da jeg gikk på vekta i dag og så den hadde økt. Å ha verdens beste kveld med verdens beste venninne er glede med varme. Å komme inn døren eller sette seg i varm bil er hverdagsglede. Fjellreven jakken gir meg glede i kulda. Lørdag ble jeg invitert med på festglede. Å sprette en kald flaske og helle det i det lange fine stettglasset er boblende glede.
En dag vil jeg føle lykkefølelsen og ikke bare gledesfølelsen. Følelsen av velvære og ytre og indre harmoni. For å føle den følelsen, må man knytte seg til mange forskjellige følelser og femomener her i livet. Lykke kan knyttes til forelskelse, kjærlighet, tilhørighet, bekreftelse, trygghet, mestring og anerkjennelse . En dag skal jeg kjenne på lykken. Det er et av mine immaterielle mål her i livet. Et oppnålig mål.

Men i dag, i dag er jeg glad over og i det hele tatt klarer å kjenne at glede er en gledesfølelse

Jeg blir gal av at du ikke er her kjære deg. Det er ingenting som stemmer. Alt føles meningsløst, tomt og jeg føler meg hjelpesløs uten deg tilstedet. På en måte er du er ikke langt borte, men alt for langt borte fra der du hører hjemme. Dette stedet hvor jeg befinner meg på, savner ditt pene vesen, dine fantastiske brune, dype øyne og din pust. Jeg vil bare ha deg tilbake her hvor du hører hjemme. Jeg drømmer hver dag om at du ikke skulle ha sluttet å puste. Du har vært alt for langt borte i alt for lang tid nå. Jeg vil ha deg tilbake hver eneste dag. Jeg vil at du skal bli her hos oss. Fortsett å pust. Jeg trenger deg for hvert åndedrag jeg tar. Du trenger ikke komme tilbake for alltid om du ikke vil. Bare kom tilbake så jeg får fortalt deg alt jeg vil. Ikke la meg gå hele den lange resterende veien alene. Du kan få slippe å gå noen skritt. Bare vær her sammen med meg. Jeg kan leve livet mitt selv, men jeg trenger at du lever det med meg på en eller annen måte..

Jeg ante ikke hva savn var før jeg savnet deg. Jeg har noe jeg vil si deg. Men forhåpentligvis følger du fortsatt med på meg. Så du har vel fått med deg at tipset du ga meg rett før du dro funket ganske greit ;)
Skulle ønske du var med på trening i dag. Du hadde vært stolt. Jeg hører fortsatt stemmen din mase om at det bare er noen få sekunder igjen med makspuls. Eller bare tre repetisjoner til når jeg ligger å sliter på benken. Kan du ikke fortsatt tvinge meg til å løpe om natten. Ringe meg midt på svarte natta og be meg møte opp med joggesko på vingnesbrua om fem minutter. Du mente alltid at den fysiske formen økte når du presset kroppen når den var minst forbredt. Dra meg på fjellet med førti kilos sekken din. Jeg savner å ta tiden på hver runde du brukte på stampa. Vi skulle jo begynne å trene på svømming, dykking og stuping. Vi skulle jo klare det sammen.
Skulle ønske jeg fortsatt kunne kjefte på deg fordi du kjører som en full gærning. Skulle ønske jeg fortsatt kunne irritere meg over vaskemaskinene du satt på bare for de hvite ankelsokkene dine. Kunne jeg ikke få fortsette å blande drinkene dine mildere når du blandet alt for sterkt. Kunne jeg ikke bare få lov til å fortsette å være en overbeskyttende søster. En irriterende søster. En søster som alltid trengte bror sitt kloke råd. En søster som gjorde deg stolt. Kan vi ikke fortsette å være hverandres rådgivere, støttespillere, men mest av alt hverandres bestevenner?
Hvem skal jeg rømme til om alt skjærer seg? Alt for mange ganger har jeg trampet opp på døren din fordi jeg måtte ha råd, ros, kjærlighet, kjeft og sympati. Hvem skal lese meg som en åpen bok nå? Hvem skal fortelle meg hva som er riktig og galt. Hvem skal jeg åpne min sjel og hjerte for. Hvem skal fortelle meg at jeg henger med feil gutter. Ingen vet mer om meg og mitt eget beste enn hva du gjør. Du kjenner meg bedre enn jeg gjør selv. Hvem skal jeg gi "blikket" til nå? Ja, du vet hva jeg snakker om.
Samme hvor vanskelig vi hadde det, holdt vi sammen. Alltid du og jeg. Motbakke på motbakke. Flyttet fra hjemme til vår egen lille hybel. Gikk oss bort i Thailand og brukte timesvis på å finne riktig vei. Vi trengte ikke kart og kompass. Bare hverandre.
Du har ikke gjort det enkelt for meg nå. Skulle ønske jeg kunne ta på meg et par vinger å fly opp til deg. Jeg trenger tilatelse av deg. Jeg tok aldri noen valg uten å forhøre meg med deg først. Eller, DU tok avgjørelser for meg. Samme hvor klisje det høres ut som, så visste alltid du mitt beste.
Jeg kunne skrevet en bok om minnene våre, men jeg vet du ikke liker at jeg blogger. Så jeg skal ikke røpe noenting. Hehe. Men det kommer aldri til å bli som før. Du er umistelig. Aldri noen sinne kan noen ta plassen din i mitt liv. Ting jeg fortalte kun til deg, blir heller usagt fra nå av. Hemmeligheter som var mellom oss, blir mellom oss. Det har vi lovet hverandre. Det er litt av båndet det vet du.

Har forresten aldri drukket så mye pepsi max og spist så mye friskis- is som jeg har nå. Ting som minner meg om deg er gode minner, tror jeg. Har ikke helt bestemt meg om det gjør mest vondt eller godt. Men uansett kommer jeg aldri til å spise så mye McDonnalds mat som du gjorde. Akkurat det blir din greie.

"Har du to minutter?" Spør du. Hm, la meg tenke. Jeg sparte litt tid da jeg slapp å føne håret i dag tidlig. Sparte enda litt mer tid da jeg bare måtte ta på meg klærne fra i går. Jammen sparte jeg sekunder på å droppe mascara i dag også. Til sammen blir vel det ca. to minutter akkurat. Så ja, fyr løs. Tiden går og du har nøyaktig to minutter på deg fra nå.

Det er ganske merkelig. Uansett hvor god tid jeg har, så ender det alltid med at jeg får dårlig tid. Det er aldri nok av med tid. I utgangspunktet skal jeg ha massevis med tid. Tid til å vaske håret, barbere leggene og lage god frokost.  Da jeg setter på vekkeklokken om kvelden, tenker jeg; Okey, i morgen skal jeg ha god tid! Ender alltid med å løpe til bussen uten å ha knytt igjen skoene med jakka under armen og brødskiva i munnen.  Nyvasket hår og glatte legger? Langt i fra.
Tror vi alle lider av en tvangstanke; At vi må komme fram fortest mulig. Jo før jo bedre. Det er derfor jeg småløper til bussen hver dag.

Når jeg har runda svingen, ser jeg bussen seile sakte men sikkert av sted bort fra holdeplassen. "Faen, når er jeg nødt til å vente på neste buss!" Tenker jeg. Det har jeg aldeles ikke tid til. Jeg skal være framme om en halvtime. Mens jeg venter på neste buss ser jeg på klokka hvert femte sekund. Hvert minutt teller. Når bussen kommer fem minutter senere, har jeg ventet i en halvtime. Skal vel ikke være mulig at bussen bruker SÅ lang tid? Jeg har et tidsskjema å rekke. Bussen skal ikke komme før eller etter meg, den skal komme presis.

Bussen går ikke fort nok engang, og irriterer meg at den alltid må stoppe på andre holdeplasser for gamle mennesker som bruker opp tiden min til å komme seg igjennom døren, slenge honør- pengene sine fram og fikse seg en plass å sitte.
Skulle gå an å knipse seg fram der man vil. DA hadde verden vært et bra sted å leve da! Men i dette øyeblikk må vi forholde oss til bussen. Trege bussen med alle illeluktende og småbarn som griner. Når bussen nærmer seg stasjonen, så skal alle passasjerene ha plass foran døren. Selv de få sekundene som det tar å vente på å komme seg ut, er verdt både bein og armer. Her snakker vi om TID dere.

Ahh! Jeg har greid det igjen. Jeg puster ut og ler litt for meg selv da jeg ankommer i et tomt klasserom, og jeg har enda 15 minutter til overs. Læreren har ikke kommet engang. Nå skal all tiden brukes til å spise frokosten min. På pulten. Jeg har 15 minutter til å svelge maten og lyset blir slått på. Og NÅ skal all den tiden brukes til en brødskive. Tross for at jeg er andpusten, revnet jakke og handleposen jeg veltet til gamlefar så betyr disse femten minuttene med brødskiven min alt. Pust inn, pust ut.

Skolen går greit den. Alle elevene prøver alltid å slutte litt før matfri slik at køen i kantina ikke er superlang. Vi tar heisen ned for å spare tid. Men det finnes så frekke folk. Folk som sniker seg foran meg. Ja, sniker. Snakk om å gjøre verden urettferdig for andre. Å snike er det samme som å stjele. Stjele tiden fra andre.

Hjemme spiser jeg fjordland igjen, mens jeg har en halvtime igjen til sengetid. Nyhetene forteller meg om bilulykkene og lettere kollisjoner etter rushtiden. Så er det å sette på vekkeklokka igjen, lukker øynene og venter på de irriterende lydene av vekkeklokka nok en gang skal vekke meg om morgenen. Jo fortere og bedre.

Det er skikkelig dritt at Paradise hotell ikke varer evig. Heldigvis fikk jeg forlengelse av den danske versjonen. Og TAKK til tv3 som har nett- tv slik at jeg kan se alle episodene hundre ganger til. Kan det ikke være enda mer paradise underholdning på tv generelt? Å se utro mennesker hore seg uten at moralske sperrer stopper dem er lett underholdning.

Reality-  tv er bare såå gøy. Heldigvis starter Bartenderskolen snart. Men mest av alt savner jeg skikkelig Big Brother.  Å se mennesker gjøre hverdagslige ting er bare så spennende. Gjør jo ingenting at kamerane blir zoomet inn på soverommene i beste sendetid heller. Er jo rene barne- tv. Derfor kikkerten blir mindre brukt i våre dager. Vi slipper å spionere på naboen når vi får det på tv- sjermen i stedet for

Enda mer spennende er det å se unge, og for så vidt eldre mennesker usjarmerende søpple drita i en eller annen harry bargate i et riktig så harry sharterland. Jenter som tilbyr seg selv som de skulle vært gule salgs plakater gjør at jeg blir stolt av å være jente. Heldigvis får de den oppmerksomheten de fortjener av de aldri så kjekke fastgrodde beboerne i landsbyen i det muslimske landet. Det er høy faktor å ha klart å fått ett par gratis drinker løpet av en kveld.

Nei, jeg skjønner bare ikke hvordan vi hadde overlevd uten disse tv- programmene. Det fantastiske med slike programmer er at det ofte blir krangling, grining og to eller flere personer hater hverandre. De nøler ikke med å fortelle det høylytt til hverandre. Vi seere trenger litt action i hverdagen. Vi får til og med  se personer dusje, går på do og SPISE!? Er ikke rart det kalles underholdning. Takk tv3. Takk.

Så har vi tv2 som skal lære oss gårdsdrift. Plukker ut nøye utvalgte deltagere slik at vi skal få det ultimate underholdnings behovet vårt. Bønder som eier ett par kyllinger og diverse andre blåbærbønder er til å ta og føle på. I tilegg til gårdsdrift skal vi se det settes mat på bordet og kyllingene skal mates. Stakkar bonde. Tenk da, han har lånt ut gården sin for at tv2 skal lage show. Han blir sikkert helt utslitt.

Tv Norge har også reality. Og da er det alvor.  Der har vi deltagere som skal igjennom harde fysiske prøvelser for å vinne et eller annet. 71 grader nord, for eksempel. De trenger bare reise til Nordkapp som er, nettopp, 71o Nord. Nok en serie med gode vinnere. For der er jo vell fortjent  og veldig rettferdig at en av mange deltagere vinner hytte og bil for å ha igjennomgåttt omtrendt de samme prøvelsene, uten å vinne noe.

Det mest moderne om dagen innen tv- underholdning er gravide tenåringer. Tv kanalen hjelper deg med å auksjonere bort babyen. Fantastisk å se disse unge mødrene kjøpe barnevogn etter utseende og ikke etter sikkerheten på vognen.
Etter ett par utro skandaler under svangerskapet , tre- fire farskapstester og ett par fester er vi klare til å føde.

Så, kom dere hjem for å se andres menneskes ulykkelige liv på tv. Ingenting er mer underholdene enn å se at andre har det verre enn deg. Ja, til og med i unkaren sliter de. Det kan søren ikke være lett å velge mellom 20 perfekte mennesker. Hvert fall ikke når du egentlig vil ha alle sammen.

Bestefar, også kalt som bestefar Duck for oss i familen, var en livlig glad mann. Ikke at han var fra et disney eventyr, men han kunne like gjerne ha vært det. Nesten som Donald. Omsorgsfull men samtidig bekymringsfull. Men mest av alt, den snilleste ducken i Andeby.

Bestefar var selve grunneieren for familien. Han bodde på toppen av byen. Toppen av det blå bygget. På toppen der han hørte hjemme i Anders Sandviks gate.

Han var en ambasadør for fortiden. Han i seg selv er en historie- og han har vært vitne til historien. Ved å ha delt minner og historier med han, blir fremtiden levende fos oss barnebarna. Han var som et skattekammer. Full av visdom og historie. Derfor er jeg evig takknemlig for at han likte å fortelle. Fortelle om sine erfaringer slik at det ble noe vettug fornuft oppi hodene våre. For selv om vi har tilgang på internett og kan hente all verden med historie, kan ikke det erstattes med levende historie som bestefar reprensenterte.

I går hadde bestefar fylt 72 år. Desverre ble det ikke marsipankake uten nøtter i år. Vi skulle spist kake og heia fram Everton sammen i dag. Vi ble enige om at Everton skulle vinne alle sine kamper. Du hadde vært fornøyd i dag, bestefar. 3-3 mot United er bra.

Ni måneder uten deg har vært rare ni måneder. Å være i byen uten å stikke innom deg er rart. Å ikke se deg sitte i vinduskarmen når jeg kjører forbi er bare feil. Jeg savner å diskutere med deg og jeg savner latteren din hver dag.

Som jeg sa i talen i begravelsen, så er jeg så glad for at du alltid var her for oss alle sammen. Ikke bare fysisk tilstedet, men du var vår mentor. I hvert fall for meg og Joakim. Du virkelig lyttet og ga råd. Nå tenker jeg alltid på hva du hadde sagt om jeg hadde spurt om råd. Stemmen din er ikke langt unna.

Gratulerer med dagen gamle sjørøver. Jeg er glad i deg:)



Det glade 90 tall:)

Du ligger der under dynen i sengen. Hele dagen. Gardinene er trekt for slik at minst mulig dagslys kommer til.
Tankene dine er langt borte. Men alikevel er de deg nærmest. Årene som har gått. De fine månedene og alle de fantastiske dagene. Og nettene. Opplevelser som aldri kommer til å bli det samme alene.
Intern humor som kun dere skjønte. Ord dere brukte som kun dere skjønte hva betydde. Tårene vil aldri slutte å renne. Tankene vil aldri bli positive.

Selvfølgelig er det sånn, at man kun tenker på det man mister, og ikke det man faktisk slipper.

Nå slipper du flere tårer. Du slipper flere bekymringer.
For du har tatt det riktige valget. Endelig innser du det alle andre har sett før deg. At du fortjener så veldig mye bedre. Og denne gangen skal det gjennomføres. Ikke ta han tilbake! For all del ikke fall for de fine meldingene som kommer når du er svak. For nå skal du være sterk. Du har tatt et valg nå. Et riktig valg.

Å forlate noen er like ille som å bli forlatt.
Men det er sånn det må bli nå.
Elsk blir til hat og hat blir til likegyldighet. Etter hvert.

Kjærlighet. Forelskelse. Bruser du over av lyst, glede og behag i underlivet ved å høre disse ordene? Vi vil vel alle finne kjærligheten. Noen lykkes og andres sviktes. Noen leter fremdeles. Andre har gitt opp og konstatert med seg selv at dette ikke er noe for meg. Kanskje det er sånn det skal være, at kjærligheten ikke er for alle? Tror mange mennesker er laget for å trives best i eget selskap og leve uten kjærligheten. Er det grusom tanke? Det er kankje det. Men kjærligheten kan være ganske grusom den også.

Selv om jeg er en kåt ungdom, så er det ikke Romeo og Julie som har lært meg det. For de to var noen flittige elskere, var de ikke?Men var det noe kjærlighet i bilde? Fant de ikke ut at de ikke kunne leve sammen i livet? Tror det stemmer. De fikk ikke sett så mye til hverandre etter at begge tok selvmord. Men det er kankje en annen ting jeg har lært av disse to. Og det er at kjærlighet gjør blind. Ikke alltid man ser konsekvensene av forelskelse. Man handler feil, og da kan det ende med dårlig utfall.

Men det finnes vel lykkelig kjærlighet også, uansett hvor utrolig det høres ut. Bare se på turtelduene rund om forbi. Du har sett de? Disse vårkåte ungdommene som ikke viser noe skam. Hormonene som spring løpsk og tenker ikke engang på vanlige, respektable folk som bare vil mate duene. Hva er det som gjør at de kommer ut om våren? Våren er jo en tid der hormonene er på full spreng. Det er årstiden. Også alle vekster og skapninger kommer fram på nytt. Trærne blir grønne og blomstrene spirer. Så kanskje ikke rart menneskene spirer med dem når vi skylder på årstiden.

Så, ikke la deg selv visne selv om det er høst. Ikke la mørket og kulden hindre deg i å spire innvendig.
 Kjærlighet eller ikke kjærlighet, la deg selv bruse, gi deg selv gjørsel slik at du alltid blomstrer..

Vil du jobbe på Hennes & Mautitz?

H&m er en butikk med masse klær overalt i butikken. Som ansatt i denne butikken skal du ikke forstå at masse klær blir til masse rot sammen med masse kunder.
Du skal gå rundt å være sur og stresset samtidig som du går rundt og er små irritert hele dagen. Dette må du selvfølgelig vise ovenfor kundene.

Du skal  være inneforstått med at å være ansatt hos oss, er som å være ansatt som ryddepike. Du skal brette klær hele dagen, rydde i smykkene, sortere undertøy og sortere ut av prøverommene.
Du skal ikke skjønne hvorfor det er er masse folk og lange køer på lørdager. Som ansatt hos oss skal dette komme like overraskene på hver eneste lørdag. Smil minst mulig mens du står bak kassen.

Hvis en kunde spør deg om noe, så bare fortesett med å rydd i den forbanna kosmetikk hylla, se ned og ikke svar. I krisetilfeller kan du numle noe svakt tilbake. Kundebehandling er absolutt ikke noe vi driver med!

Hvis en kollega blir litt slitsom å ha med å gjøre, er det selvfølgelig bare å snake om dette høylytt i butikken. Er greit at alle kundene vet om den tispa.

Vi tilbyr deg dårlig opplæring, grinete arbeidsmiljø og du må ikke se for deg at dette er en spennende arbeidsplass.

Er dette noe for deg, så oppfordres du til å søke.
Det trengs nemlig flere slike ansatte!!

Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg dratt tilbake i tid for en liten periode. Tiden hvor jeg var fem- seks år. For en fantastisk tid. For en fantastisk barndom.

Barndommen minner meg om kyssing i barnehagen, gleden av å ta ut sykkelen fra boden om våren, pynte kaker med mamma, juble den ene dagen i året vi kunne dra på McDonnalds og leke i gata med alle barna.
Jeg lengter tilbake til den tiden der ingen bekymringer fantes og ingenting kunne stoppe meg.

Som barn elsket jeg BON-BON søppeldynga godteri. Det fantes ikke noe bedre for meg i hele verden. Husker en gang, hadde bare ett favovritt sukkertøy igjen i posen. Bestevenninna mi spurte om hun kunne få den. Jeg sa det var tablett jeg måtte ha, så jeg måtte ha den selv. Snakk om røver, manglet bare lappen på øyet.

Jeg var veldig fornøyd med meg selv som barn. En gang i barnehagen fargela jeg en påskekanin. Og gjett om den var perfekt da! Gleden av denne seieren opptok meg i flere måneder, kanskje år. Jeg tenkte ikke på å bli flinkere. Ikke engang å gjenta suksesen. Nå, som halvveis voksen, vet jeg godt at barna i barnehagen tegner den påskeharen like perfekt som jeg gjorde.

Selvom jeg, og sikkert du, hadde en bekymringsfri barndom, fantes det jo likevel bekymringer der ute i den store verden. Kanskje det var uvistheten som gjorde oss lykkelig? Jeg trodde tross alt på at det fantes superhelter. Trodde jeg også var en selv.

Å være bunnløst facinert er vel selve synonymt med å være barn. Husker hvor spennende det var å se vannet i badekaret slukes ned i sluken. Høydepunktet etter et bad. Tenk den spenningen da. Sitte i badekaret å se vannet tviste jeg ned i sluken. Jeg var også facinert over BHèr, heisknapper og såkalte guttetisser.

Den eneste gangen jeg husker jeg virklig var ulykkelig, var da jeg hadde klippet håret til yndlings barbiedukken min. Jeg skulle jo bli frisør. Jeg gråt resten av dagen. Alt håret var borte. Jeg hadde begått min største feil jeg noen gang hadde gjort i mitt liv..

Jeg tror og håper det er mulig å nå det nivået av lykke man opplever i barndommen igjen. Eller kanskje jeg bare burde bli førskolelærer?
Uansett hva som skjer, burde vi alle leve som barn. Ha glede av å leve uten å søke mening bak, tro på deg selv, bli facinert og ta et bad.



Broren min og meg fant lykken i Ole Brum boka også vi :-) Tenk det.

Første klasse. Du er en liten gutt på fem år som skal lære deg å sitte stille,rekke opp hånden og gjøre lekser. Fra å være den største i barnehagen, blir du den minste på skolen med alle de store og tøffe guttene i klassene over. Litt skummelt, men veldig spennende. Du innser at du ikke er så liten alikevell. Fordi du nemlig er blitt stor skolegutt som skal lære å lese og skrive.

Regel nummer en, jenter har jentelus. Hvert fall fram til fjerde klasse. Femte klasse bgynner du å irritere jentene med vilje, kun for å få deres oppmerksomhet. Du kommer til å drømme om å kysse den søteste jenta på kinnet, men aldri i livet om du tør.

Du starter på skolen med bestekompisen din som har vært bestekompisen så lenge du kan huske. Du kommer til å få nye skjærokser av moren og faren din flere ganger i året, fordi du sliter de ut med å hoppe i sølepytter. Både mamma og pappa kommer til å ta bilder av deg første skoledag som de skulle vært noen sprøe japanske turister.

Du skal tegne. Tegne masse. Du skal lære alfabetet. A, B og så kommer? Ja, riktig. C. Etter det skal du lære deg gangetabbellen og deretter lære deg å skrive grammatisk rett.



Stor dag for store gutter :-)

Hva er en sommer uten å ha vært i syden? Hvert år etter jeg ble 18 har jeg vært på ferie i utlandet uten foreldre. Utenom i år. I år har jeg vært på fjellet. Hilst på sauen og plukka bær.
Det er nemelig blitt en vane, ikke bare for meg, men nordmenn generelt å dra til syden. Jeg innrømmer at det er en liten nedtur å ikke ha drukket cocktails i fjorten dager, blitt solbrent, hilst på skandinavere og rett og slett vært en harry nordmann på tur.

Hvis jeg tenker meg om fire ganger, så kanskje det var ålreit å slippe varmen. For det første, det er dyrt. Mange tusenlapper blir borte i ting du ikke husker engang. For det andre, blir jeg egentlig lei etter to- tre dager. Jeg har ikke ro i ræva til å ligge på en strand i to uker. Dessuten er det altfor varmt og bassengplasking er det værste jeg vet. Prioriterer såklart stranda, men våkner alltid med skrikende barn fra bassenget på hotellet.

En ting jeg ikke skjønner, er at mange, særlig godt voksne mennesker skryter av maten nede i syd. Jasså? Godt med lasagne med så mye olje at maten renner bort? Kjøttbit du ikke aner hva er som har "mørnet" litt for mange timer i sola. For å ikke snakke om servicen. Særlig i Tyrkia og Hellas. Der har de ansatt tidligere sirkusklovner som servitører, som gjør allverdens kunstner mens de serverer maten.
Selv foretrekker jeg McDonnalds.

Men flyturen da? Flyturen er vel ålreit, Annette? For meg, er det å sitte i et fly det værste jeg vet etter bassengplassking. Jeg tror nemlig at flyvertinnene alltid klarer å forveksle menneskematen med "fair trade" mat for tannløse hunder med pest og kolera. Man skulle tro man fikk det av maten også. Maten ligner på en god blanding av leverpostei og blodpudding blandet med litt kald pasta. For å ikke snakke om minibrusboksene som skvalper over så fort det kommer en liten turbelens.
Og hva med de paranoide pasasjerene som tror flyet styrter bare man kjenner flyet beveger seg? Og hvorfor finnes det ikke egne fly som småbarnsfamiler kan ta? Det finnes ikke noe mer irriterende enn en sliten trebarnsmor som klager på alt barna sier og gjør. I tillegg spør hun hvert barn fem ganger i halvtimen om de må tisse. For det må nemlig hun. Hun mener det hadde vært praktisk at de måtte tisse samtidig, slik at det ble spart tid. Se for deg hun ved bassengkanten. Ikke rart ungene skriker like høyt som meg.
Nei, hadde heller kasta meg utfor Trollveggen.

Og festene da? Bortsett fra at de tar mer av enn Slaget på Stiklestad og at jeg blir mer drita på tvilsom sprit blandet ut med noe jeg trodde var mintpastiller, så er det brukbart det. I mitt mest svake øyeblikk kommer verdens overvektige styggelighet for å sjekke opp en sanseløs nordmann på kjøret. Om ikke det var nok. Gjenger med ungdommer som leker tøff i pysjamas som utfører blind vold på en de trodde var Adolf Hitler, er det grunn til å bli hjemme?
Jeg blir her i Norge å leker isbjørn i det kalde sjøvannet vårt.

Selv om det egentlig var helt greit på paradise øya i fjord..


Fikk i alle fall tint meg opp

Herregud. Får ikke sove om natta engang. Trodde det var skikkelig tordenvær som aldri tok slutt i natt. Så feil kan man ta.
Er i Øyer vettu, den lille bygda nord for Lillehammer. Og her, som alle andre små bygder, finnes det en spesiell rase. En rase for seg selv.

Denne rasen er oppe om natta, og sover om dagen. De finnes i alderen 18 år og oppover. Gjerne opp til tjuefem. Ofte er det Ford Granada, volvo 240 eller Opel Manta som blir brukt. Årsmoddellen er rundt 79- 81, og selvfølgelig er de ikke standard utstyrt. Det bærer et godt preg på at de er hjemmelakert. Utenpå den dårlige påførte lakken, finner du fartstriper. Jo fler jo bedre. Skal du ha status på hengeplassene, er du nødt til å ha lettmetallfelger, og det ultimate er senket chassis.

Du finner ikke en av denne rasen som ikke legger vekten på lyd, og standardmotoren er selsagt ikke bra nok. Alternativt er å trimme motoren. Jævlig kjett om det er teknisk kontroll. Bensinforbruket ligger rundt 4 l/ mil. Ikke uvanelig i det heletatt. Krefter og turbo gir ekstra status. Ligger det litt dårlig ann med økonomien, kan du jo alltids mekke litt selv.
Når det gjelder vinduene, må de aller helst være sotete, og for å gjennomføre helt, må bilen ha spoiler. Herregud, spoiler er agjørene. Har de ikke råd til det heller, gjør det ingenting om den er av papp.

Nok om deres kjøretøy. Hva vet vi om selve rasen? For det aller første, de er hvert fall ikke moteløver. De liker å holde seg til det kjente, og stoppet opp på nittitallet. Buffalo sko og gjerne slitne svarte bukser. De tror nemlig møkk og oljeflekker ikke syns på svart tøy. Det er flest kjønn med utovertiss i denne rasen, men det finnes også de med innovertiss. De sitter som regel bare på og tror de er den baben. Men finner du de, har de piss bleika hår, piercing minst tre steder i fjeset når ørene ikke regnes med. Joggebukse med stringtrusa godt synlig. Selvfølgelig buffalo sko. Esso- burger som gjelder.

Det som er spesielt med denne rasen, er stilen. Det er jo en egen stil i særlklasse. Det første du må vite, er at høyre arm skal konstant hvile på girspaken. Vinduet er rullet ned, og venstre albue hviler på døra, mens underarmen ligger oppe på rattet. Er det mulig. De kan altså se ut gjennom rattet, altså under armen. Venstre fot hviler på høyre kne. Setet er så godt lagt ned, at de når såvidt ned på gassen. De ligger å kjører altså. Du kan godt kalle det alternativ kjørestil, altså crusing.

Hvor finner du disse? Vanligvis legger du godt merke til dem. Hengeplass nummer en er holdeplasser. Her sitter de i bilene sine og ruser motoren. De går aldri ut av bilen. De står på tett rekke med gjerne fire- fem biler. De ruller ned vinduet for å snakke med hverandre. Når holdeplassen er full, kjører de fram og tilbake i gatene for å vente på plass. De kjører sakte, til tross for et jævla høyt turtall på motoren. Anlegget står på full dunk, og musikken er selvsagt nyeste absolute more jabbadabbamedadance.

Forresten, det kan hende en skjelden gang at de beveger seg ut av bilen. Det som blir gjort da er et par spark i hvert bildekk og en klapp på panseret. Ikke spør meg hvorfor.



Sist men ikke minst, så er innventaret døds viktig.
Wunderbaum. Til tross for hvor jævlig dette lukter, er det om å gjøre å ha flest mulig.
Snurrende juletre. Ser du denne, nærmer du deg en ultimat versjon av denne rasen. Spiller den julesanger også, har du vært riktig heldig med å se den skjeldene rase.
Blinkende hjerte. Mange mangler dette, utrolig nok, men du finner ikke en i den harde kjerne uten.
Terninger. Kort sagt, du er ikke en av disse om du ikke har terning.

Rart jeg ikke får sove?

Dette er den første posten på min nye blogg ;)